Lenge siden jeg har vært så syk!

Herlighet, nå har jeg ligget strekk ut siden mandag. Jeg kan ikke huske sist jeg var så dårlig i form som jeg er i nå. Feber er noe jeg aldri har. Det kan gå flere år mellom hver gang jeg får feber, og om jeg får så er det bar bittelitt. I dag hadde jeg 39 i feber, én time etter at jeg hadde tatt både paracet og ibux, og den var fortsatt så høy. Nå husker jeg hvorfor jeg hater å være syk… 

Snille mamma kom innom med en bærepose med frukt til meg også. Haha, hun hadde handlet for over 300,- i frukt. Nå skal det trykkes ned masse vitaminer i magen og håpe på at jeg blir frisk til lørdag. Da skal jeg først til Sauda med tanten min for å hente deres nyeste familiemedlem (en supersøt hund), og natt til søndag reiser jeg på jentetur til København. Jeg gleder meg så utrolig mye! Både til kjøreturen til Sauda og jenteturen til København. Kjenner det skal bli godt å få kommet meg bort litt. 

 

Håper dere har hatt en fin uke så langt. 

Jeg var en dårlig mamma…

Å føle seg som en dårlig mamma (og pappa) tror jeg er veldig vanlig nå til dags. Det er bare ingen som snakker høyt om det. Vi vil virke så perfekte som mulig og er livredde for at andre skal få greie på at vi har problemer og opplever at livet ikke er en dans på roser. Selv om hver og en kjenner på det innimellom. Noen gjerne oftere enn andre, men sannheten er jo at ingen strekker til. Ingen av oss får tid til å gjøre ALT vi skulle ha gjort. Samfunnet er ikke lagt opp slik at vi klarer å få til alt vi ønsker. Det er fysisk og psykisk ikke mulig.

Jeg har innsett at jeg må minske forventningene mine til meg selv for å kunne trives bedre med meg selv. Jeg må slutte å forvente at jeg skal rekke og klare alt jeg vil. Strikken min ble tøyet for langt i vinter og det gikk dessverre veldig utover psyken min.  Jeg klarte ikke å sette pris på menneskene og tingene jeg har i livet mitt. Selv ikke ungene i en periode. Jeg skjøv alt unna og isolerte meg selv delvis. Kjelleren var rett rundt hjørnet, men jeg fortsatte å presse meg selv. Det resulterte i en depresjon som slukte alt jeg hadde av energi. Ungene var vel de som fikk kjenne det mest, stakkars. En mamma som ikke fungerte og ikke hadde tålmodighet og som satt hver dag og gråt… Jeg får vondt i mammahjertet og utrolig dårlig samvittighet over at jeg ikke stoppet det og tok tak i det før. Men det var kanskje ned i kjelleren jeg måtte før jeg innså at jeg ikke kunne fortsette slik… Jeg var en skikkelig dårlig mamma i den perioden, for å være helt ærlig.

Det er vanskelig å vite hvor grensa går og finne den rette balansen i når det er greit å kaste inn håndkleet og når det føles som et nederlag, men det gjelder om å skille de to. Ha samvittighet til å si nei til det man ikke har kapasitet til å gjennomføre. Jeg har måttet gå inn i meg selv og tenke på hva som er bra for meg og hva som ikke er det. Det er alltid vanskelige valg å ta og man må alltid ofre noe, men vet du hva? Det er helt greit! Det er greit å senke forventningene til seg selv og ikke rekke over alt og bli med på alt.

Nå har jeg tatt en pustepause og begynt å fokusere på det som er viktig for å prøve å få opp livsgnisten igjen og allerede kjenner jeg at det har hjulpet. Jeg har fortsatt en lang vei å gå før jeg er oppe og går skikkelig, men jeg er på riktig vei og klarer heldigvis å fokusere på det som er viktigst for meg akkurat nå, som er barna. Jeg har endelig energi til dem igjen og finner glede i å være sammen med dem. Alt føles ikke som et ork lenger, og det er så utrolig deilig, for de er jo tross alt det viktigste i livet mitt. Og det er ingen god følelse å føle at man ikke mestrer mammarollen. Da graver man seg bare enda lenger ned. Så jeg er overlykkelig over at det begynner å snu nå. De fortjener den beste mammaen jeg kan være for dem. ♥

Så til alle mammaer der ute som føler på det samme; vær så snill, senk forventningene dine til deg selv. Prioriter riktig! Hva trenger DU for å få det bedre med deg selv? Gjør mer av det som gjør deg glad og du skal se at ting begynner sakte men sikkert å falle på plass av seg selv. U know why? Because moms (and dads) freakin´ RULE og klarer seg ALLTID! 

// A ♥ 

Hussalg og en spontantur?

God dag! Det er fredag, det er helg, det er kaldt og det ligger litt snøfnugg i lufta. En ordinær januardag vil jeg si.
Jeg fikk et tilbud om å låne en hytte i Sirdalen i helga, men jeg kjenner ingen som er like spontan som meg som hadde muligheten til å være med. Hadde guttene bare vært litt større hadde jeg tatt dem med meg alene uten problem, men ting er ikke like lett å dra ut på noe med mine barn alene, haha. De er noen rampegutter som må holdes under oppsikt hvert eneste sekund, og jeg er redd det hadde blitt mer stress enn kos å dra på en slik tur alene med dem. Det tærer virkelig på samvittigheten og mammahjertet, men en dag når de blir litt større… ♥ Kanskje jeg får til en dagstur? Jeg har ikke gitt opp håpet heeelt enda, men vi får se hva som skjer. 

Siden det ikke ble noe hyttetur til Sirdalen på oss i helgen får jeg prøve å finne på noe koselig her hjemme i stedet. Jeg vet i alle fall at jeg har en drøss med for små barneklær jeg må gå gjennom og få sortert før neste uke, så det er kanskje like så greit at det ikke ble Sirdalen på oss. For neste uke kommer nemlig megleren hit og skal ta bilder og legge ut huset for salg. Det er nesten litt uvirkelig at vi har kommet så langt nå. Men det føles veldig deilig å endelig få ting gjort! Så kanskje jeg skal invitere noen hjem hit som kan hjelpe meg med klærne slik at huset er klart til neste uke og lage til en skikkelig kosekveld i stedet? Høres veldig fristende ut i alle fall! 

Slenger med et random bilde fra bursdagen til Annelin. Jeg er så misunnelig på den store bamsen hun har hjemme. Jeg kunne helt seriøst sovet med denne i sengen min om nettene. Hadde ikke følt meg så ensom om nettene da. Det er faktisk noe av det jeg savner mest ved å være i et forhold; sove og kose med noen. Det er så koselig. ♥ Blir jo ikke helt det samme med en bamse akkurat, men det hadde vært koselig å hatt en diiiger bamse uansett. 

Har dere planer for helga? ♥

BIRTHDAY SURPRISE!

H e ll o !

I går hadde en av mine beste venninner, Annelin (og sønnen hennes) bursdag. Tenk at hun faktisk fikk sitt første barn på sin 21 årsdag. Ganske så fin bursdagsgave, men hvert år på bursdagen hennes pleier hun å ha en dritt dag. I går var intet unntak. Hun ringte meg og var kjempe lei seg for en idiotisk melding hun våknet til. Heldigvis hadde jeg planlagt å dra ut til henne på forkant, så jeg ba henne om å legge bort alle dumme tanker og heller fokusere på alt det fantastiske hun har å sette pris på her i livet. Mens jeg snakket med henne på telefon var jeg å handlet sushi og smoothier til oss og på vei ut til henne. Jeg hadde også kjøpt ballonger som jeg blåste opp i bilen utenfor hos henne. 

Tror hun ble glad når jeg dukket opp på døra med ballonger, mat og drikke og sang bursdagssang for henne, haha! Tror hun fikk det på film også, så mulig det blir en bursdagsvlog der en gang i nærmeste fremtid. Klikk her for å komme til kanalen hennes på YouTube. 

Det var en skikkelig digg frokost som skled ned på høykant. Det er faktisk ikke så lenge siden jeg lærte meg å like sushi, og enda er det kun “jukse”sushien jeg liker, haha. Jeg bestiller alltid tempura maki, som er frityrstekt scampi (?), og kyllingvarianten med agurk. Disse to er alt jeg har turt å prøve enda, men det smaker utrolig godt! 
Til slutt kommer det en aldri så liten klisjé bursdagshilsen til deg, Annelin; 

Gratulerer så mye med dagen din! Jeg håper dagen din ble inderlig fin, for det fortjener du. Jeg kjenner ingen som står på mer enn deg og som aldri lar seg knekke eller gi opp. Møter du motgang viser du en enorm styrke og bare glir rett gjennom det enda sterkere. Du lar deg virkelig ikke prelle på nesen, og står opp for deg selv. En egenskap jeg beundrer veldig. I tillegg er du så god og snill med alle rundt deg som du er glad i. ♥ Jeg er utrolig heldig som har deg i livet mitt. Er det noen jeg vet virkelig stiller opp for meg så er det deg. LOVE YOU, BABE!

// A ♥

Tilbake?

Shit, hei dere! Nå er det så lenge siden at jeg husker nesten ikke hvordan man gjør dette lenger. Det har jo skjedd enormt mye det siste året, samtidig som ting har stått på stedet hvil, hvis det gir noe mening? 

Jeg tenkte egentlig å ta for meg alt som har skjedd det siste året slik at ting gjerne henger litt sammen for dere som leser. Men det er ikke lett å få med alt, uten at det blir en roman, så det får bli i grove trekk.

2018 var et av de tyngste årene jeg noen gang har hatt, hvis ikke det har vært dét tyngste året. Det begynte vel egentlig på senhøsten i 2017, hvor jeg og Christoffer bestemte oss for å ikke lenger være kjærester etter nesten 8 år sammen. Vi har siden da kun vært venner og bodd sammen (faktisk helt frem til nå). De rundt oss skjønner ikke hvordan vi har klart det, og det har nok ikke vært så heldig for noen av oss, men ting ble utsatt hele tiden da vi begge jobber fullt. Det er ikke bare bare å finne motivasjon og ha energi til å få ting gjort når du føler alt raser sammen rundt deg. Derfor har det drøyet og drøyet alt for lenge. Det er masse som har skjedd utenom også, men det er ting jeg ikke orker å gå i detaljer om. Det har virkelig ikke vært enkelt å stå i denne situasjonen, og i  alle fall ikke så lenge, men forhåpentligvis er det snart over. 

Nå har vi endelig kommet i gang med hussalg og skal få lagt det ut fort som fy håper jeg. Psyken min er nemlig helt på bunn og jeg ble nylig sykemeldt. Nå ser jeg frem til å få orden på ting og kommet meg ut og finne meg en ny plass å bo! 

Utover det har jeg også bestemt meg for å starte å gjøre ting som gjør meg glad. Som for eksempel sosiale medier. Det gir meg så mye glede og motivasjon, og det er derfor jeg skriver dette innlegget nå. Dette er nesten som terapi for meg. Det høres sikkert kjempe teit ut, men det hjelper meg å klarne tankene og sortere dem når jeg får skrevet dem ned. 

Jeg håper dere har hatt en fin start på uka. ♥