Hussalg og visning!

I skrivende stund sitter jeg og Christoffer på Leos Lekeland og har akkurat fått i oss dagens middag mens ungene springer og leker og sliter seg ut. Det er visning hjemme i huset vårt, så vi måtte rømme huset i dag nemlig. Samtidig som jeg synes det er veldig spennende at det er lagt ut er det også kjempe skummelt. Fremtiden min er så usikker og jeg blir så utrolig deprimert av å tenke på det. Men jeg har bestemt meg for å ta en dag om gangen. Da føles alt mer overkommelig. 

Det er så mye som skjer om dagen at hodet mitt går i hundre kilometer i timen omtrent hele dagen. Det er faktisk så travelt at jeg aldri finner tid til bloggen, selv om jeg absolutt kunne vært flinkere å prioritere det! Jeg skal faktisk prøve å prioritere det mer fremover. Jeg må bare finne den riktige balansen i alt som skjer her nå. Skal få til et blogginnlegg der jeg forteller alt som skjer nå slik at det blir litt lettere å forstå.

Nå skal vi hjem igjen. Kjenner jeg er skikkelig spent på å få høre hvordan visningen har gått!

Prates ♥

Ukeshandel og menyen denne uka.

Hei og god mandag (Dette innlegget ble altså påbegynt mandags morgen, men har ikke blitt fullført før i dag, så tjohei! Bedre sent enn aldri, eller hva?)!

(Vi er fortsatt på mandag i teksten under;)

I dag har jeg hatt en herlig start på dagen. Ungene var en drøm i morges, ingen krangling med hverandre eller meg, kledde seg og var medgjørlige hele tiden. Jeg fikk levert de i barnehagen og dro rett til butikken for å handle for hele uka. Jeg planla middager for hele uka i går og skrev handleliste, og shit så kontroll jeg føler at jeg har! Tror jeg må begynne å planlegge alt og alltid ligge i forkant. Gjør jo hverdagen så mye lettere, haha. Her er alt jeg handlet;

Dette stod på handlelisten;
Melk x 3
Egg
Kylling
Skinke
Mais
Gullerøtter
Kjøtteig x 4
Tomatsaus
Laks
Cashewnøtter
Mango
Ruccula salat
Salat
Rømme
Ost
Avocado
Agurk
Paprika
Pizzadeig
Tomatsaus
Rømmedressing
Lasagnepakke
Hvitløksbrød
Baguetter
Pålegg (skinke)
Juice
Tannkrem
Banan
Frosne bær (jordbær og mango)
Saft
Yoghurt
Pasta
Cheddar
Müsli/Granola
Frukt

Dette skal jeg begynne å gjøre hver uke når jeg har ungene. Det er jo ikke så lett å handle inn til de ukene jeg ikke har ungene, for da har jeg faktisk ikke en fast plass å være og lage mat hver dag, men det skal jeg definitivt begynne med når jeg og Christoffer flytter hver for oss. Gleder meg faktisk!

 

Her er også menyen vår denne uka

 

MENY UKE 8:

Mandag : Stekt ris
Tirsdag : Stekt ris (rester)
Onsdag : Kjøttdeig og spaghetti
Torsdag : Laks med ris og mangosalat
Fredag : Taco
Lørdag : Pizza
Søndag : Lasagne med hvitløksbrød og salat

 

Planlegger dere for en helg uke om gangen? Del gjerne tips og råd med meg i kommentarfeltet. ♥
Hva står på menyen hos dere denne uka?

3 år siden han døde.

Hvert år på denne dagen er jeg automatisk litt tung. Det blekner nok med årene, men det gjør enda vondt å tenke tilbake på 11 februar 2016, da pappa døde. Hver gang jeg leser gjennom blogginnlegget jeg skrev den dagen triller tårene mine;

Min måte å takle sorg på er å skrive. Sette ord på følelsene mine. Det er den beste måten for meg å bearbeide vonde ting. Så dette er mer for min egen del enn for at jeg skal dele det med folk jeg ikke kjenner en gang. Det blir nok et rotete innlegg for dere andre som ikke kjenner hele historien, så les den de som vil.

Jeg har visst at denne dagen kom til å komme. Jeg har prøvd å forberede meg, men man kan aldri bli forberedt på sånne ting som dette. Du ble bare 49 år gammel, men du levde et tøft liv med mye sykdom. Og det var dette som til slutt knakk deg. Men gud bedre meg som du har kjempet! Jeg kan bare drømme om å bli like sterk som deg og holde motet oppe slik som du gjorde gjennom alt det negative disse siste årene. Å se deg ha så vondt som du hadde disse siste døgnene var grusomt. Og jeg er så glad og lettet for at du endelig er fri for all smerte, samtidig som jeg er knust over å ha mistet deg. Du har vært mer enn god. Du har kjempet en knallhard kamp, og du ga søren meg aldri opp. Vi trodde du skulle dø flere ganger, så vi tok våre farvel med deg og du med oss flere ganger. Allikevel lå du å skøyet rett før du forlot denne verdenen. Du ertet søsknene dine og fikk oss alle til å le slik at vi gråt av både glede og sorg på en gang. Humoren din var det folk kjente igjen ved deg, og du var godt likt av alle. Du hadde langt hår, masse tatoveringer og kjørte motorsykkel. Men til tross for det “rampete” utseende ditt var du god tvers gjennom. For god for ditt eget beste, rett og slett.

Jeg er så lei meg for alt vi ikke fikk tid til å gjøre. Vi gikk glipp av så masse gjennom oppveksten min, og vi fikk bare 4 år sammen fra jeg ble født før du og mamma skilte lag. Disse husker jeg ikke så mye av, og det er få bilder av oss sammen. Etter det er det en berg-og-dal-bane med løgner og tragedier som gjorde at vi ikke fikk så mye mer tid sammen annet enn en helg i ny og ne, men mange av disse husker jeg dessverre heller ikke. Det gjør meg så vondt, og jeg skulle gitt alt for å endre på det. Å ha deg i mitt liv var mitt største ønske, og det var endelig på vei til å bli oppfyllt. Det var endelig vår tur til å få en ny sjanse. Men sykdommene dine hadde andre planer, og nok en gang ble jeg fratatt den pappaen jeg skulle hatt å komme til når jeg var lei meg og trengte en klem. En klem bare en pappa kan gi sin datter for å få henne til å føle seg trygg.

Hvem skal nå følge meg til alteret den dagen jeg gifter meg, pappa? Jeg, som alltid har drømt om et prinsessebryllup der du stolt følger meg til alters og lover meg bort til min kommende mann. Det gjør så vondt å tenke på at du ikke vil være tilstede om denne dagen noen gang kommer.

Åå, pappa, dette gjør så vondt. Så ufattelig vondt. Jeg går med en konstant smerte i meg. Jeg vil trykke hodet ned i puta og skrike av fulle lunger i håp om å lette på smerten jeg føler. Men jeg tviler på det tar det bort. Jeg har grått øynene mine tørre og såre. De er så hovne som jeg aldri har sett dem før. Jeg vil aldri slutte å sørge over deg, men jeg håper at sorgen blir lettere å takle etter hvert. Akkurat nå er den uutholdelig. Jeg skjønner ikke hvorfor det er så vondt å miste noe man så vidt hadde…? Det var vel håpet om at alt endelig skulle forandres som knakk meg fullstendig. At vi aldri fikk en ny sjanse til å rette opp i alt vi mistet.

Derfor har disse siste dagene jeg har vært hos deg har betydd alt for meg. Det å høre deg si at du elsker meg, stryke over hånden min mens jeg holdt den så hardt at jeg ikke var sikker på om jeg stoppet blodsirkulasjonen din ut i den var akkurat det jeg trengte. Jeg skal aldri glemme den aller siste bekreftelsen på kjærligheten jeg fikk fra deg. Du var så svak. Utav stand til å snakke, men allikevel greide du å stryke over hånden min med tommelen din en aller siste gang.

I går sovnet du stille og rolig inn. Jeg holdt hånden din mens jeg strøk kinnet ditt, helt til ditt siste åndedrag. Det var som et slag i ansiktet når jeg innså at det var ditt endelige åndedrag noen sinne. Å vite at brystet ditt ikke kom til å trekke inn luft igjen og at hjertet ditt hadde slått sitt siste slag gjorde at jeg nærmest fikk panikk og ville riste liv i deg igjen. Når sykepleieren sa at du ikke lenger hadde puls var det som om noe i meg bristet. Jeg brast ut i gråt, og jeg holdt på å hyperventilere. I stedet satt jeg og pinnholdt hånden din helt til den siste varmen fra kroppen din forsvant mens tårene fosset ned de knallrøde og hovne kinnene mine. Å vite at jeg skulle slippe hånden din for alltid og aldri mere få nærkontakt fra deg igjen var så vondt, men nå visste jeg at du var fri og ikke lenger kjente smerte. Jeg kunne se det på deg, hvor fredelig du så ut mens du lå der.

Livet er så urettferdig. Det har vi fått kjenne på begge to. Men jeg håper du har funnet fred og får hvile nå. Det har du fortjent. Jeg elsker deg pappa og jeg vil alltid være lykketrollet ditt. Vi sees igjen en vakker dag, og da skal vi ta igjen alt det tapte! ♥ 

Lenge siden jeg har vært så syk!

Herlighet, nå har jeg ligget strekk ut siden mandag. Jeg kan ikke huske sist jeg var så dårlig i form som jeg er i nå. Feber er noe jeg aldri har. Det kan gå flere år mellom hver gang jeg får feber, og om jeg får så er det bar bittelitt. I dag hadde jeg 39 i feber, én time etter at jeg hadde tatt både paracet og ibux, og den var fortsatt så høy. Nå husker jeg hvorfor jeg hater å være syk… 

Snille mamma kom innom med en bærepose med frukt til meg også. Haha, hun hadde handlet for over 300,- i frukt. Nå skal det trykkes ned masse vitaminer i magen og håpe på at jeg blir frisk til lørdag. Da skal jeg først til Sauda med tanten min for å hente deres nyeste familiemedlem (en supersøt hund), og natt til søndag reiser jeg på jentetur til København. Jeg gleder meg så utrolig mye! Både til kjøreturen til Sauda og jenteturen til København. Kjenner det skal bli godt å få kommet meg bort litt. 

 

Håper dere har hatt en fin uke så langt. 

Jeg var en dårlig mamma…

Å føle seg som en dårlig mamma (og pappa) tror jeg er veldig vanlig nå til dags. Det er bare ingen som snakker høyt om det. Vi vil virke så perfekte som mulig og er livredde for at andre skal få greie på at vi har problemer og opplever at livet ikke er en dans på roser. Selv om hver og en kjenner på det innimellom. Noen gjerne oftere enn andre, men sannheten er jo at ingen strekker til. Ingen av oss får tid til å gjøre ALT vi skulle ha gjort. Samfunnet er ikke lagt opp slik at vi klarer å få til alt vi ønsker. Det er fysisk og psykisk ikke mulig.

Jeg har innsett at jeg må minske forventningene mine til meg selv for å kunne trives bedre med meg selv. Jeg må slutte å forvente at jeg skal rekke og klare alt jeg vil. Strikken min ble tøyet for langt i vinter og det gikk dessverre veldig utover psyken min.  Jeg klarte ikke å sette pris på menneskene og tingene jeg har i livet mitt. Selv ikke ungene i en periode. Jeg skjøv alt unna og isolerte meg selv delvis. Kjelleren var rett rundt hjørnet, men jeg fortsatte å presse meg selv. Det resulterte i en depresjon som slukte alt jeg hadde av energi. Ungene var vel de som fikk kjenne det mest, stakkars. En mamma som ikke fungerte og ikke hadde tålmodighet og som satt hver dag og gråt… Jeg får vondt i mammahjertet og utrolig dårlig samvittighet over at jeg ikke stoppet det og tok tak i det før. Men det var kanskje ned i kjelleren jeg måtte før jeg innså at jeg ikke kunne fortsette slik… Jeg var en skikkelig dårlig mamma i den perioden, for å være helt ærlig.

Det er vanskelig å vite hvor grensa går og finne den rette balansen i når det er greit å kaste inn håndkleet og når det føles som et nederlag, men det gjelder om å skille de to. Ha samvittighet til å si nei til det man ikke har kapasitet til å gjennomføre. Jeg har måttet gå inn i meg selv og tenke på hva som er bra for meg og hva som ikke er det. Det er alltid vanskelige valg å ta og man må alltid ofre noe, men vet du hva? Det er helt greit! Det er greit å senke forventningene til seg selv og ikke rekke over alt og bli med på alt.

Nå har jeg tatt en pustepause og begynt å fokusere på det som er viktig for å prøve å få opp livsgnisten igjen og allerede kjenner jeg at det har hjulpet. Jeg har fortsatt en lang vei å gå før jeg er oppe og går skikkelig, men jeg er på riktig vei og klarer heldigvis å fokusere på det som er viktigst for meg akkurat nå, som er barna. Jeg har endelig energi til dem igjen og finner glede i å være sammen med dem. Alt føles ikke som et ork lenger, og det er så utrolig deilig, for de er jo tross alt det viktigste i livet mitt. Og det er ingen god følelse å føle at man ikke mestrer mammarollen. Da graver man seg bare enda lenger ned. Så jeg er overlykkelig over at det begynner å snu nå. De fortjener den beste mammaen jeg kan være for dem. ♥

Så til alle mammaer der ute som føler på det samme; vær så snill, senk forventningene dine til deg selv. Prioriter riktig! Hva trenger DU for å få det bedre med deg selv? Gjør mer av det som gjør deg glad og du skal se at ting begynner sakte men sikkert å falle på plass av seg selv. U know why? Because moms (and dads) freakin´ RULE og klarer seg ALLTID! 

// A ♥ 

Hussalg og en spontantur?

God dag! Det er fredag, det er helg, det er kaldt og det ligger litt snøfnugg i lufta. En ordinær januardag vil jeg si.
Jeg fikk et tilbud om å låne en hytte i Sirdalen i helga, men jeg kjenner ingen som er like spontan som meg som hadde muligheten til å være med. Hadde guttene bare vært litt større hadde jeg tatt dem med meg alene uten problem, men ting er ikke like lett å dra ut på noe med mine barn alene, haha. De er noen rampegutter som må holdes under oppsikt hvert eneste sekund, og jeg er redd det hadde blitt mer stress enn kos å dra på en slik tur alene med dem. Det tærer virkelig på samvittigheten og mammahjertet, men en dag når de blir litt større… ♥ Kanskje jeg får til en dagstur? Jeg har ikke gitt opp håpet heeelt enda, men vi får se hva som skjer. 

Siden det ikke ble noe hyttetur til Sirdalen på oss i helgen får jeg prøve å finne på noe koselig her hjemme i stedet. Jeg vet i alle fall at jeg har en drøss med for små barneklær jeg må gå gjennom og få sortert før neste uke, så det er kanskje like så greit at det ikke ble Sirdalen på oss. For neste uke kommer nemlig megleren hit og skal ta bilder og legge ut huset for salg. Det er nesten litt uvirkelig at vi har kommet så langt nå. Men det føles veldig deilig å endelig få ting gjort! Så kanskje jeg skal invitere noen hjem hit som kan hjelpe meg med klærne slik at huset er klart til neste uke og lage til en skikkelig kosekveld i stedet? Høres veldig fristende ut i alle fall! 

Slenger med et random bilde fra bursdagen til Annelin. Jeg er så misunnelig på den store bamsen hun har hjemme. Jeg kunne helt seriøst sovet med denne i sengen min om nettene. Hadde ikke følt meg så ensom om nettene da. Det er faktisk noe av det jeg savner mest ved å være i et forhold; sove og kose med noen. Det er så koselig. ♥ Blir jo ikke helt det samme med en bamse akkurat, men det hadde vært koselig å hatt en diiiger bamse uansett. 

Har dere planer for helga? ♥

BIRTHDAY SURPRISE!

H e ll o !

I går hadde en av mine beste venninner, Annelin (og sønnen hennes) bursdag. Tenk at hun faktisk fikk sitt første barn på sin 21 årsdag. Ganske så fin bursdagsgave, men hvert år på bursdagen hennes pleier hun å ha en dritt dag. I går var intet unntak. Hun ringte meg og var kjempe lei seg for en idiotisk melding hun våknet til. Heldigvis hadde jeg planlagt å dra ut til henne på forkant, så jeg ba henne om å legge bort alle dumme tanker og heller fokusere på alt det fantastiske hun har å sette pris på her i livet. Mens jeg snakket med henne på telefon var jeg å handlet sushi og smoothier til oss og på vei ut til henne. Jeg hadde også kjøpt ballonger som jeg blåste opp i bilen utenfor hos henne. 

Tror hun ble glad når jeg dukket opp på døra med ballonger, mat og drikke og sang bursdagssang for henne, haha! Tror hun fikk det på film også, så mulig det blir en bursdagsvlog der en gang i nærmeste fremtid. Klikk her for å komme til kanalen hennes på YouTube. 

Det var en skikkelig digg frokost som skled ned på høykant. Det er faktisk ikke så lenge siden jeg lærte meg å like sushi, og enda er det kun “jukse”sushien jeg liker, haha. Jeg bestiller alltid tempura maki, som er frityrstekt scampi (?), og kyllingvarianten med agurk. Disse to er alt jeg har turt å prøve enda, men det smaker utrolig godt! 
Til slutt kommer det en aldri så liten klisjé bursdagshilsen til deg, Annelin; 

Gratulerer så mye med dagen din! Jeg håper dagen din ble inderlig fin, for det fortjener du. Jeg kjenner ingen som står på mer enn deg og som aldri lar seg knekke eller gi opp. Møter du motgang viser du en enorm styrke og bare glir rett gjennom det enda sterkere. Du lar deg virkelig ikke prelle på nesen, og står opp for deg selv. En egenskap jeg beundrer veldig. I tillegg er du så god og snill med alle rundt deg som du er glad i. ♥ Jeg er utrolig heldig som har deg i livet mitt. Er det noen jeg vet virkelig stiller opp for meg så er det deg. LOVE YOU, BABE!

// A ♥

Tilbake?

Shit, hei dere! Nå er det så lenge siden at jeg husker nesten ikke hvordan man gjør dette lenger. Det har jo skjedd enormt mye det siste året, samtidig som ting har stått på stedet hvil, hvis det gir noe mening? 

Jeg tenkte egentlig å ta for meg alt som har skjedd det siste året slik at ting gjerne henger litt sammen for dere som leser. Men det er ikke lett å få med alt, uten at det blir en roman, så det får bli i grove trekk.

2018 var et av de tyngste årene jeg noen gang har hatt, hvis ikke det har vært dét tyngste året. Det begynte vel egentlig på senhøsten i 2017, hvor jeg og Christoffer bestemte oss for å ikke lenger være kjærester etter nesten 8 år sammen. Vi har siden da kun vært venner og bodd sammen (faktisk helt frem til nå). De rundt oss skjønner ikke hvordan vi har klart det, og det har nok ikke vært så heldig for noen av oss, men ting ble utsatt hele tiden da vi begge jobber fullt. Det er ikke bare bare å finne motivasjon og ha energi til å få ting gjort når du føler alt raser sammen rundt deg. Derfor har det drøyet og drøyet alt for lenge. Det er masse som har skjedd utenom også, men det er ting jeg ikke orker å gå i detaljer om. Det har virkelig ikke vært enkelt å stå i denne situasjonen, og i  alle fall ikke så lenge, men forhåpentligvis er det snart over. 

Nå har vi endelig kommet i gang med hussalg og skal få lagt det ut fort som fy håper jeg. Psyken min er nemlig helt på bunn og jeg ble nylig sykemeldt. Nå ser jeg frem til å få orden på ting og kommet meg ut og finne meg en ny plass å bo! 

Utover det har jeg også bestemt meg for å starte å gjøre ting som gjør meg glad. Som for eksempel sosiale medier. Det gir meg så mye glede og motivasjon, og det er derfor jeg skriver dette innlegget nå. Dette er nesten som terapi for meg. Det høres sikkert kjempe teit ut, men det hjelper meg å klarne tankene og sortere dem når jeg får skrevet dem ned. 

Jeg håper dere har hatt en fin start på uka. ♥

En magisk dag!

Hei dere!

I dag har jeg hatt en sånn dag som jeg bare vet jeg kommer til å huske for alltid. Kjerneminne kaller jeg det ♥ Slike dager er så hellige og jeg nyter alle de små øyeblikkene og hvert eneste sekund av dagen så godt jeg kan. Vi dro på dagstur til Sirdal. Eller Christoffer og Liam var der fra fredag av, men jeg og tvillingene kjørte opp i dag tidlig for å tilbringe dagen der oppe. Men allikevel føler jeg faktisk at vi har vært der oppe en hel helg for vi fikk gjort så utrolig mye på kort tid.

Her får dere et lite bildedryss;

Liam og Christoffer hadde lagd snøhule som de også hadde laget til en sklie inni. Herlighet så kreativt. Faktisk dumt at vi måtte reise hjem i dag og ikke kunne vært der litt lenger, haha.

Jeg fikk til og med prøvd meg på ski som jeg ikke har gjort på rundt 20 år! Dæven nå følte jeg meg gammel! Når begynte jeg å si 20 år siden?? Huff, tiden må roe seg ned litt synes jeg. Det går alt for fort til de store 30 årene altså.

Uansett, tilbake til ski. Jeg kunne ikke stå på ski når jeg var liten heller, og det har ikke skjedd noe mirakel i mellomtiden som gjør at jeg plutselig bare skjønner det og fikser det å stå/gå på ski. Man kan vel si at jeg kjenner det litt i både ankelen og rumpa etter å ha gått skikkelig på trynet et par ganger… Dypere inn i de detaljene trenger vi ikke å gå, haha. 

Etter en litt hard skitur satte jeg meg ned ute med en kakao i hånden og nøt solen mens ungene sprang rundt hytta og lekte i snøen. Det var helt magisk faktisk! ♥ Sånne dager trenger jeg mer av. Det er sikkert og visst!

Hjemturen var også helt nydelig. Jeg elsker jo bilturer, spesielt når solen skinner. Jeg er egentlig ikke et vinter menneske, og er veldig lite begeistret for vinter/kulde/snø og alt som hører med, men i dag var faktisk en dag jeg alltid kommer til å huske fordi vi har kost oss så mye.

Nå må jeg nesten bare legge meg før jeg sovner sittende. Fjellturer tar på, gitt! I morgen er det jobb igjen. God kveld, dere! ♥

Har dere gjort noe kjekt i helgen? 

#påske #påskeferie #sirdal #fjelltur #hyttetur #hytte #familie #familiekos #vinter #ferie #ski #skitur #natur #fjell #side2 #side2foreldre

Kode for å importere bloggen min til Nouw: 3979997817

Oppskrift; BLT Baguette à la Ally

God “morgen” dere! Nå er det strengt tatt ikke morgen lenger, men lat som jeg er ligger jeg enda godt plantet under dyna og prøver å få unnagjort litt småting.

Jeg lovte flere av dere som følger meg på Snapchat å legge ut oppskrift på lunsjen jeg hadde i går. Det kom inn en haug med etterspørsler, så nå måtte jeg nesten få ut fingeren og få ut oppskriften her på bloggen. Det er ofte jeg legger ut mat og flere spør om oppskrift, men så glemmer jeg å legge det ut. Jeg skal ta meg skikkelig i nakken og begynne å gjøre det. Tenkte kanskje å lage en egen kategori her på bloggen med oppskrifter, siden det virker som om det er ganske populært på Snapchat siden så mange spør etter dem. Hva tenker dere? ♥

Hvis dere ikke følger meg der fra før av må dere adde meg med en gang, hehe;

@allykolstad

Du trenger;

Halvstekte baguetter (ikke frosne)

kylling

bacon

aioli

cheddar

 spinat

 

Dette gjør du: 

1. Først setter du på ovnen på det som står på emballasjen til baguettene (dette kan variere litt).

2. Så steker du baconet, det tar lengst tid. Jeg pleier å kjøpe ferdig stekt kylling, men dersom du vil ha kyllingfilet må du også steke dette. 

3. Mens det steker kan du dele baguettene i to og smøre topp og bunn med aioli.

4. Legg så cheddar på topp delen slik at det kommer helt på toppen når baguettene skal inn i ovnen.

5. Legg spinat oppå osten. 

6. Legg på ferdig stekt kylling og bacon. 

7. Stek i ovnen til baguettene er gylne og osten er smeltet. 

 

Bon appétit! ♥

Vil dere jeg skal fortsette å legge ut oppskrifter fra Snapchat? 

#mat #oppskrift #lunsj #baguette #matblogg #mammablogg #hverdag #side2 #side2foreldre #foreldre #mamma #tips